Austre Leirungstind

Bildet er et utsnitt av et gammelt maleri som Slingsby fikk malt til boken sin "Norway - The northern playground" som ble utgitt sent på 1800 tallet. Bildet viser Leirungsdalen, sett fra bunnen av dalen.

Det var den første ferieuka sommeren 2004, og selv om været var litt uggent, dro vi til fjells for om mulig bestige en tinde eller to. De første dagene ble tilbrunget på den lille hytta ved Røssjøen hvor vi fisket mens vi ventet på lettere vær. Etter 2 dager tok vi sjansen på å dra til fjells.


Natt på Røssjøen	Avmarsj

Vi kjørte inn til den faste parkeringsplassen vår ved flybekken på Valdresflya, og etter en rask ompakking var vi på vei inn mot Leirungsdalen. Været var måtelig bra denne dagen så vi tok oss god tid til å nyte turen og området. Vi fulgte sørsiden av Leirungsåi helt til vi kom til den gamle tyskerplassen. Her fant vi et sted vi kunne hoppe tørrskodd over elva. Litt lenger oppe i dalen fant vi lett frem til den gamle teltplassen vi benyttet da vi besteg Tjørnholstinden. Av erfaring vet vi at det er mangelfult med teltplasser lenger oppe i dalen.

Dagen etter våknet vi av den deilige følelsen av sol som stekte mot teltduken. Undertegnede og Christian var snarlig oppe, og var godt i gang med å koke opp morgenkaffen da Terje fant det for godt å trekke ut øreproppene å slutte å late som om han sov. Været var formidabelt, og dette kom til å bli en herlig dag!


Austre Leirungstinden sett fra teltet	Terje som graver frem kaffeposen	Teltplassen med Kalvåhøgdi bak

Etter en rask frokost var på vei oppover dalen. Vi hadde satt oss som mål og bestige Vestre og Austre Leirungstind, men i en sjefsavgjørelse ved avmarsj fra bilen ble vi enige om å la klatreutstyret ligge. Derfor måtte vi se situasjonen litt ann når vi kom innenfor synsrekkevidde av fjellene. Jeg hadde hørt en det skal være en ganske heftig rapell fra Vestre og ned mot Austre, så for at vi skulle slippe å gå på en smell ned fra Vestre, valgte vi å bestige Austre først. Vi kom ikke så langt oppi lia før vi utsatte planene om å bestige Vestre da denne så bratt og utsatt ut fra østsiden. I stedet fortsatte vi oppover mot Austre og storkoste oss i finværet.


Ganske bratt opp fra dalen	Ned mot Leirungsdalen	En liten pause på en fjellhylle

Som vanlig ble utsikten bare bedre og bedre etterhvert som vi kom høyere oppover fjellet. Som den ivrige fjellfotograf jeg er klarte jeg sjeldent å la kameraet ligge. Og når vi i tillegg har med en til som er minst like ivrig, ble det en del flotte bilder fra denne turen. Jommen synes jeg ikke å erindre at til og med Terje fisket frem kameraet sitt da han hadde satt seg godt til rette på toppen.

I fint driv oppover steinura


Og en liten pause	Formidabelt vær og utrolig bra sikt	Vestre Leirungstinden	Kvitskardstinden

360° panorama-view over Leirungsdalen

Da vi omtrent var kommet på 1800 meter, viste det seg at vi hadde tatt litt for langt til høyre fra Leirungsdalen og havnet på en liten høyde et stykke nedenfor selve toppen. Vi måtte derfor tape et par høydemetere og krysse en liten bre-arm før vi kunne stige igjen. Det satt en liten harepus her oppe som vi skremte opp, men den var over alle hauger og steiner innen noen av oss klarte å smette frem kameraet. Kryssingen av den lille bre-armen gikk bra, men det var vanskelig å se hvor den kunne båret oss dersom vi hadde tråkket feil.

Fra høyden og opp mot toppen


Nok en liten rast	Og vi fulgte selvfølgelig vest-siden opp	Torfinnstindene

Klyvingen opp den siste bratta gikk rimelig lett. Ikke mye løs stein og ikke avskrekkende bratt. Det var ikke før like under den øverste topphammeren at vi stoppet et lite øyeblunk for å evaluere hvor letteste vei gikk videre. Etter en kjapp rekognosering fastslo jeg at veien til høyre "flattet ut og gikk over i en jamn stigning" som endte i toppunktet.


Vestre Leirungstind igjen	Tjørnholstinden	Toppvarden	En oppriktig fornøyd kar

Det er rart hvordan man blir like fascinert hver gang man kommer opp på en ny topp. Selv om ikke dette var vår første 2000 bestigning så lurer man alltid på om det er den beste hver gang man når toppen. Hele oppholdet på toppen ble en evigvarende foto-session, selvfølgelig avløst av den tradisjonsrike Ringnes-testen vi har innført med stort hell tidligere. Jeg vet at Terje synes det alltid kommer noe godt ut av denne testen , men det var stor enighet i vårt lille klatrelag at 2288 moh har uante fordeller fra utbyttet man får fra den samme testen på bakkenivå.


Memurudalen med Austre Memurubre og Store Memurutind bak	Synes jeg så en polakk bryte seg inn i bilen min nede på Valdres-flya	Terje er litt engstelig for at han ikke skal komme med på bildene han	Tvers over Leirungsdalen med Leirungs-breen og det søndre tjernet


De snøkledde toppen på Surtningssui og Glittertind går nesten i ett	Over mot Vestre og Kvitskards-tind	Øverste del av Leirungsdalen med Torfinnstindene like bak	Ringnes-testen blir her utført med utelukkende positivt resultat


En rekke tinder jeg må innrømme at jeg ikke har kontroll på navnene på	Det var fryktelig langt ned til bunnen av Knutsholet	Knustholstinden med Knutsholet nedenfor

Her går Terje på snørra når vi skal ned fra toppen :-)

Da det ble klart at vi ikke kom til å bestige Vestre Leirungstind denne dagen, hadde jeg i mitt slue sinn på vei opp til Austre bestemt meg for å forsøke toppeggen videre mot Skarvflytindene og ta returen over Tjørnholsoksle. Ned fra toppen var det ganske bratt ned til bandet, men ikke bratt nok i seg selv til at det ikke kunnet latt seg gjøre. Det var alle den lumske snøen som hindret meg fra å utforske denne ruten videre. Det var rett og slett litt for skummelt å ikke vite hva som befant seg under snøen man tråkket på, og det var fryktelig langt ned til Knutsholet. Etter 2 timers pause på toppen la vi derfor returen samme vei som vi var kommet. Totalt tok turen oss 8 timer i bedagelig tempo. Vel nede igjen ble det en etterlengtet middag og en eller annen klunk av noe sterkt Terje hadde i sekken sin....

Dagen etter var ikke værgudene like medgjørlige så vi ruslet nedover dalen i avslappet tempo. Samme kveld dro vi tilbake til Oslo. "Alle var selvfølgelig enige om at det hadde vært en flott tur."


Munken fra nedre del av Leirungs-dalen	En liten pause i lyngen nede fra dalen	Og en liten pause på vei over Valdresflya	En gammel hytte ved porten inn til Leirungsdalen

Gjesteboka