Etter to dager ble været bedre, dog ikke bra, og vi satte kursen fra vår trygge hytte og videre inn over Valdresflya til vi kom til Bygdisheim. Dette er et lite fjellhotel hvor stien opp til Bessvatnet og Besshø går. Vi kom sent av sted, men fant oss etterhvert et litt utsatt sted langs Bessvatnets bredder hvor vi kunne slå opp telt. Bakken var for det meste uegnet til denne typen overnatting, og vinden truet med å rive vårt lille camping-telt langt av gårde dersom vi var for lite varsomme med valget av overnattingsplass. Etterhvert fant vi et sted som var litt i le. Da fikk det heller være at bakken var over gjennomsnittet dumpete å ligge på. Bedre det enn at vinden skulle klare å få fatt på vårt lille telt.

Dagen etter virket været meget lovende, dog var vårt mål for dagen innpakket i mørke skyer. Dette er slett ikke et uvanlig fenomen å støte på i Jotunheimen. Kort forklart blir varm luft avkjølt når den stiger opp langs høye fjell, og luftens fuktighet går over til å bli damp rundt toppene. Selv om vinden fremdeles var sur så la vi i vei mot fjellets fot. Ved foten av fjellet ble det en liten pause for om mulig vente ut uværet som syntes å ligge rundt Besshø's høyeste punkt. Selv om vi var godt kledde var det ikke aktuelt å nyte solen med mindre kledning på. Dette sørget vinden og temperaturen for å vanskeligjøre.

Omsider fortsatte vi vår ferd mot turens høyeste utfordring. Dette viste seg å være en av de toppene hvor stigningen er lang og jamn, og etterhvert som du vinner høyde, blir det mer og mer meningsløst å skulle snu ettersom man føler at man har gått så lenge og så langt. Nærmere toppen tok vinden til å øke drastisk, og snøfugg pisket vanlige mennesker i ansiktet. De siste 200 meter opp til toppen sendte fjellet veldige vindkast ned mot oss som rett og slett kompliserte den enkle prosess det er å innhalere luft. Det var på forhånd varslet stiv kuling i fjellet, og akkurat den spådommen tørr jeg påstå at slo til. Men vi fattet mot, bet tenna sammen og utfordret denne digre steinklump som så motvillig ville ha oss til topps. Etter en meget kjølig oppstigning måtte fjellet til slutt gi tapt da det slapp opp for høydemetere å utfordre oss på. Toppen var besteget!