Surtningssui
 |
||||
| Bildet viser deltaet der elva Muru
renner ut ved Memurubu |
||||
|
|
||||
|
Etter å tilbragt en dag på fisketur i Hovsjøen satte vi atter en gang kursen mot Gjende. Selvfølgelig var vi et par timer for sent ute, men denne gangen rakk vi faktisk den siste båten til Memurubu. Surtningssui er kanskje ikke Norges mest omtalte topp, men den er faktisk Norges 7.høyeste og er regnet for å være et av Norges beste (om ikke det beste) utsiktspunkt. Det går en slags sti opp til toppen som egentlig bare er røde merker og tinder i et hav av stein. Surtningssui: Da vi kom til Memurubu var klokka allerede blitt 1200 så vi satte opp telt og etablerte base-camp på en tid som bare håndfull individer her i verden klarer. Vi satte kursen mot høyden og med en gang vi kom oss ut av motorveistien mot Besseggen var vi plutselig alene i fjellet. Det tok ca. 100 meter før vi måtte gå vekk fra stien. Hestbekken var altfor full av vann så vi måtte følge Hestdalen et stykke oppover før vi endelig fant et sted hvor vi kunne driste oss til å hoppe over. Deretter kranglet vi oss oppover lia i håp om å treffe på stien igjen. Muligheten til å ta noen pene bilder bød seg igjen. |
||||
|
|
||||
|
Oppover i denne lia så vi også 2 ryper som satt stille og rolig like i nærheten. De satt der vel egentlig bare for å erte Terje som ikke hadde med seg hagla denne gangen, men så var det jo heller ikke jaktsesong på ryper så akkurat det var kanskje like greit. Da vi var kommet lenger opp i høyden så vi også ei røy som hadde sånn ca. 12 kyllinger på slep, men disse observerte vi fra avstand og ville nødig forstyrre den naturlige balansen her oppe. Jo høyere vi kom jo dårligere ble været. Selve toppen kunne vi ikke se. Vi så bare at fjellet reiste seg opp og inn i skylaget over oss. Brått kom vi til en massiv steinrøys som vi skulle opp og rett inn i tåkehavet som omringet toppen. |
||||
|
|
||||
| Stigningen opp til toppen var en hard fysisk så vel som psykisk prøve. Til å være midt i Juli viste ikke akkurat været seg fra sin beste side. Det ble gradvis kaldere og vinden ble sterkere jo høyere vi kom. Regn gikk over til å bli snø. Allikevel satte vi den ene foten foran den andre og da bakken endelig "flatet ut og gikk over til en jamn stigning" kjente vi at vi var kommet veldig høyt. En liten stund trodde Terje at vi hadde nådd toppen og var på vei til å ta frem matpakka (vi var da kommet til den over 100 år gamle steinhytta som ble reist av familien Sveine på Memurubu i 1889), men da jeg dessverre måtte peke videre opp i tåkehavet ble han glad for han var ikke sulten riktig enda. | ||||
|
|
||||
| Da vi kom til toppen ble vi overveldet av den vakre utsikten. Sant å si så følte vi oss vel kanskje litt snytt, men det vi var mere bekymret for var at været kanskje hadde slått om og at det kanskje ikke bare var her oppe på toppen det snødde og blåste. Gradestokken krøp nok en del under origo her oppe ettersom de våte klærne våres ble til istapper. Vi spiste noen brødskiver og delte en Kvikk-lunsj i ly av en stor stein like under toppen før vi begynte marsjen ned igjen. Til vår store lettelse ble været gradvis bedre når vi kom lavere igjen. Det hadde nok ikke vært noe hyggelig å gått den lange veien tilbake til Memurubu i det samme været vi hadde på toppunktet. | ||||
|
|
||||
| På vei nedover gikk vi en annen løype ned gjennom den vakre Memurudalen. Til å begynne med var det en veldig koselig og fredelig dal, men etter å ha trasket i den i 4 timer ble den etterhvert ganske ensformig og lang. Her møtte vi også på en flokk med villrein, men det som fristet oss mest akkurat nå var å komme ned til Base camp og koke pølser og krype ned i soveposen. Turen hadde tilsammen tatt oss 10,5 timer, noe som er litt mer enn hva man vanligvis bruker i fint vær. | ||||
|
|
||||
| Denne turen ga mersmak. Selv om bestigningen av toppen skal være enkel, kan jeg skrive under på at den ikke er like enkel i dårlig vær. Allikelvel hadde vel ikke tilfredsstillelsen man føler over å ha nådd toppen vært like sterk hvis det hadde vært en enkel tur. Nedenfor vises et par bilder av toppen i fint vær. | ||||
|
|
||||
| Nedenfor har jeg tegnet inn ruta vi gikk. | ||||
|
|
