Gjendebu
 |
||||||||
|
Bildet viser hytta ved Gjendebu. Like ved siden av ligger
en gammel steinseter hvor Gjendine Slålien en gang ble født.
Gjendine ville ikke flytte fra stedet for å gifte seg med en eller
annen rik kar en gang i tiden, og det er alt jeg kan om hennes historie
:-)
|
||||||||
|
Det var en helg i begynnelsen av September vi dro av
gårde på det som nok kom til å bli denne sesongens
siste fjelltur. Vi kom oss noget sent av gårde så vi innlosjerte
oss i leilgheten på Beitostølen. Tidlig neste morgen dro
vi av sted og rakk første båten til Gjendebu. Vi slo opp
teltet, men da vi skulle begynne å gå mot toppen begynte
det å regne. Vi ble derfor liggende en stund å avvente...
|
||||||||
|
|
||||||||
| Det så ikke ut til at møkkaværet skulle gi seg med det første så vi pakket sammen noen varme klær i en sekk (regntøy er selvsagt for pyser) og la i vei opp mot Svartdalen. På vei opp til Svartdalen var det småregn hele tiden og vi var rimelig våte da vi endelig begynte å gå innover mot Store Knutsholstind. I Svartdalen regnet det enda mer, det blåste og tåka kom med jevne mellomrom og ødela stemningen betraktelig. Da vi kjente at vannet surklet i støvlene mens vi gikk stilte vi spørsmålstegn ved om dette ville gå. Likevel slet vi oss videre i sterk motvind i håp om at skyene plutselig skulle sprekke opp og solen skinne så sterkt at vi angret på at vi hadde lagt igjen shortsen. Dette viste seg selvfølgelig å være en ønsketenkning.... | ||||||||
|
|
||||||||
| Da vi var kommet til foten av fjellet så på hverandre og ristet på hodet. Dette kom nok ikke til å gå i dette været! Tåka skjulte alt som var av fjell rundt oss, og vi merket at jo høyere vi kom, jo kraftigere ble vinden. Litt deprimerte vendte vi nesa ned mot Gjendebu igjen. Vi tenkte vi skulle være smarte og hastet ned til kaia for å rekke siste båten tilbake til Gjendesheim. I dette været var ikke Gjendebu noe trivelig sted. (Det er selvfølgelig en perle i oppholdsvær) Men da vi kom til kaia fant vi fort ut at båten ikke gikk så sent på denne tiden av året, så vi hadde bare å sette opp teltet på ny og håpe på bedre vær. | ||||||||
|
|
||||||||
| Dagen etter tok vi første båten tilbake. Planen var å bestige Galdhøpiggen, men det skulle vise seg at hverken tiden eller været var på vår side denne dagen heller. Vi sverget begge på at begge disse to toppene skulle nedlegges så fort den første snøen forsvant neste år... På vei hjem kjørte vi over Sognefjellet og fikk tatt et par bilder. | ||||||||
|
||||||||
| Fra Turtagrø tok vi fjellveien over mot Årdal. Dette er en av de bratteste og smaleste veiene jeg har sett og autovern er tydeligvis et fremmedord for folk på disse kanter. | ||||||||
|
|
||||||||
| På kartet nedenfor har jeg tegnet inn veien vi kom før vi måtte returnere. | ||||||||
|
