Lierne

 

Bildet viser litt av den vesle bygda Sørli langt inn mot svenskegrensa i Nord-Trønderlag.

 

 

Så var det ubønnhørlig blitt høst, og dermed tid for en liten tur på jakt. Ferden gikk til Lierne i Nord-Trøndelag der noen studiekamerater av Terje leide en liten sæter. Sætra het Estilrønningsætra og ja, det er nettopp fra denne lille bygda som heter Sørli at ski-fyren Frode Estil kommer fra.

Jeg skulle reise opp til Nord-Trøndelag en onsdag, dagen etter jeg kom hjem fra Skiathos. Jeg bestemte meg for å legge om til vinterdekk før jeg dro av gårde. Lite ante jeg om at en biltur helt opp til Sørli er på 80 mil og man bruker minst 10 timer. I tillegg skal de griske trønderne ha 50 kroner og 3 bompasseringer bare for at man skal få kjøre gjennom hovedstadsbygda dems. Da jeg endelig ankom parkeringsplassen ved Estilsætra kl. 2200 på kvelden var det mørkt. Jeg hadde heller ikke fått kjøpt kart på den lokale butikken slik planen var. Jeg bega meg derfor ut i det stummende mørket med kun en enkel beskrivelse av veien. "Følge en sti, finne en myr, følge traktorspor over myr etc." På veien hadde jeg også handlet 8 brød og 2 kg kaffe til de andre gutta. 8 brød blir veldig komprimerte hvis de klemmes ned i en sekk så jeg lot de være i bæreposene. Bæreposer er lite behagelig å drasse på når man skal trampe rundt i skauen fant jeg ut.

Til å begynne med gikk det lett. Trodde jeg. Jeg fulgte stien til jeg kom til en myr. Jeg fant et traktorspor og fulgte det over myra. Etter å tråkket langs denne myra i ca. 3 km ble det noe uklart. Likevel fant jeg en liten sti og fant til slutt en sæter. En sæter som var tom og skummel. Etter å ha rekognosert teigen litt måtte jeg bare konkludere med at dette måtte være feil. Etter å ha bannet en del stygge gloser tok jeg bæreposene fatt og begynte på returen. Jeg fikk heller sove i bilen til jeg fikk kjøpt kart på den lokale butikken. Da jeg kom til butikken dagen etter fortalte jeg den hyggelige damen i kassa at jeg hadde vært på leting etter en sæter hele natta, men ikke funnet den. Damen sier på sitt noe merkelige innenbygdstungemål at: "Næmen de va da godt at du ittje træff på bjønn da!". Jommen var det ikke bjørn oppe i liene her også. Hadde jeg visst det hadde jeg kanskje ikke hatt hagla i deler i sekken. Men det skal jo heldigvis litt til for at bjørn går til angrep på mennesker sånn uten videre. Senere fikke jeg kaffe og kaker. Folk er visst ganske gjestmilde bare man kommer langt nok ut på bygdene. Med kart gikk det lett å finne riktig sæter. Det viste seg at hele Lierne for det meste består av myr og traktorspor.

 

Terje og Hallgeir inne på sætra Øyvind Gaute døser litt i sofaen etter en dag på jakt

 
Dagen etter var de andre gutta oppe kl. 0600. Ukristelig tidlig for en mann som har levd slaraffenlivet i syden bare noen dager tidligere. Da jeg endelig fikk dratt mitt trøtte legeme opp av sengehalmen var det omelett og kaffe på bordet allerede. 0700 var vi på vei mot fjellet for å jakte. Myr etter myr etter myr gjore at man ble våt på bena allerede før man var kommet i gang. Heldigvis var de andre gutta også glade i å hate litt.

 

Surt og kaldt på fjellet Men humøret varmet

 

Oppe på fjellet var det surt og kaldt så vi kledde oss etter vær og vind. De få rypene vi støkket opp på den første fjellknausen fløy opp på ca 60 meter. Likevel klarte Terje å knalle ned en på en forbiflyvning.

 

Terje på jakt En glad gutt Pause

 
Etter å ha trålet Pålsfjellet for alt som sier gakk-gakk tok jeg og Gaute turen videre til neste fjellknaus, kallt Grønnliklumpen. Her ble det observert mange fugler, men de fleste fløy desverre opp på for lange hold. Det var veldig spennende å snike seg gjennom tåka når man visste at det var mye fugl i teigen. Grunnet dårlig skyting ble det ikke noen gakk-gakk'er på meg, men jeg mener å huske at Gaute fellte en eller to.

 

Pause på Grønnliklumpen Rekognosering Kaldt og våt på beina

 

Dagen etter var de andre gutta like tidlig oppe. Denne dagen var været skikkelig guffent med kald vind og regn. Etter å ha trampet over myrene igjen tok vi en pause i et lite søkk som gutta kalte "Frustuck Creek" for å hate litt. Det dukket også opp ei lommelerke eller to.

 

Øyvind og Hallgeir Det er deilig å hate Regnet ville ikke gi seg Og tåka ville ikke lette

 

Etter å ha trampet over Pålsfjellet gikk vi i samlet flokk over til Grønnliklumpen igjen. Her ble det skutt et par gakk-gakk'er, men som vanlig ble det ikke noe på meg. Men når man skyter dårlig så kan man jo ikke skylde på annet enn seg selv og det er jo like greit. Etter å ha trampet Grønnliklumpen på langs et par ganger bestemte jeg meg for å slå retur. Jeg hadde ikke kledd meg godt nok.

Da jeg kom litt nede i lia igjen ble været brått bedre. Jeg bestemte meg for å ta en liten runde på egenhånd.

 

Litt nede i lia fra Grønnliklumpen Mot sætra fra Grønnklumpen Mot Grunntjørna fra Pålsfjellet

Mot Musetjernkollen

 
I en liten skog rett før musetjernkollen tok jeg en pause. Det er ganske deilig å rusle rundt i uberørt villmark helt alene. Enda deiligere er det å bære en hagle i stedet for 3 plastikkposer.

 

Ser etter liv på Musetjernkollen Tilbakeblikk mot myrene og Pålsfjellet Trærne gror ganske rart her oppe

 
Da jeg kom opp på Musetjernkollen var været blitt betraktelig bedre. Jeg skremte opp en slags due som jeg fikk fyrt av et skudd på før den forsvant bak et kratt. Bom igjen. Muligheten for å ta noen bra bilder bød seg.

 

Dette bildet ble nydelig!! Grunntjørna og Grønnklumpen Hestkjøltoppen (1390 moh) kom aldri helt til syne

 
Etter å ha trampet litt rundt på Musetjernkollen og tatt en liten pause satte jeg kursen ned mot sætra igjen. Nede på myrene anslo jeg sannsynligheten for å skremme opp fugl som veldig liten, derfor knakk jeg hagla og la den over skulderen. Omtrent i samme øyeblikk flyr det opp en diger tiur ca 30 meter nedenfor meg. Jeg kaster frem hagla så fort jeg kan og får muligheten til et skudd. Men denne tiurenes "Grand old man" har visst vært ute i en jegersesong før, og i all sin faenskap flyr den rett mot sola. Jeg blir nødt til å trekke av før jeg føler at jeg har fuglen skikkelig på kornet. Bom! Det andre skuddet blir et optimistisk forsøk på 70 meter som jeg sikkert fint kunne spart meg. Gamlefar tiur flyr i en stor bue rundt meg og det ser ut som den setter seg høyere opp på Musetjernkollen igjen. Det hadde vært utrolig morsomt om den første fuglen jeg skøyt var en tiur, og enda morsommere hadde det vært å hatt den hengende på sætra da de andre gutta kom ned fra fjellet. Jeg tok turen opp til Musetjernkollen igjen, men så ikke noe spor av den, ei heller noen andre gakk-gakk'er. En time senere var jeg ned på sætra.

 

Her fortelles det jaktskrøner over et glass Cognac

 
Selv om det ikke ble skutt noen fugl så var dette en fin tur. Man kunne jo alltids vært heldigere med været, men så er det jo deilig å hate litt også. Hvis det blir til at jeg skal til et lignende område igjen så skal jeg ha med gummistøvler ;-)

 

 

 

Gjesteboka