Jakt 2004
 |
||||||
| Bildene viser storsjarmøren Frode Estil som er bygda Sørli sin store sønn |
||||||
|
|
||||||
| Jakta i år fant sted samme sted som i fjor i det bortgjemte Lierne i Nord-Trøndelag. |
||||||
| De første dagene
hadde vi flott vær, og det gjorde enkelte medlemmer av jaktlaget
litt tørste. Når man sitter oppe og bælmer vin til
midt på natta, kan man fort bli litt sliten dagen etter; Som Terje
ble denne dagen.... |
||||||
Dette året var det lemenår og de små kreka løp rundt og hisset seg opp overalt. |
||||||
|
|
||||||
| Vi nøt de to første dagene i nydelig vær, men brått en dag kom tåka sigende... | ||||||
Og tredje dagen våknet vi til tåke, snø og kuldegrader. |
||||||
|
|
||||||
Det ble som alltid fortalt jaktskrøner på setra om kvelden, mens det ble konsumert øl, vin og brennevin. Og mat som Grethe Rohde eller han ekle Fedon-typen aldri ville anbefalt. Uansett hva vi hadde til middag så inneholdt det vanvittige mengder fett og smør. Deilig! |
||||||
| Etter at det hadde snødd litt kom sola tilbake og varmet vårt lille jaktlag på fire kamerater. | ||||||
| Den siste dagen gikk marsjen helt opp mot Hestkjøltoppen, som jeg forøvrig døpte om til hestefryseren ganske kjapt da det var stiv kuling, tåke og helvetes kaldt oppå der. Da fuglene også virket ganske fraværende tok jeg en sjefsavgjørelse på å forlate jaktlaget og vandre litt på egenhånd i de frodige jaktmarker nærmere havoverflaten. I et lite søkk på vei ned fra Hestefryser'n gikk jeg på en hel gjeng med fugl, men bommet grovt flere ganger. Inntil to fjellryper lettet opp, og det var som om Ôromë selv la sin hånd på meg da begge to falt på en perfekt dublett. (Silmarillion) | ||||||
| Da jeg hadde fått skutt ut litt av min aggresjon og var kommet litt ned i lavlandet igjen, satt jeg meg i en liten lyng og spiste resten av nisten. Da kom en diger flokk med reinsdyr forbi, og siden jeg var alene la de ikke merke til meg før de var helt innpå. | ||||||
| En flott bukk sto på haugen rett bak meg og innbød seg til å bli tatt noen frekke bilder av. | ||||||
|
||||||
Da jeg fortsatte hjemturen over Pålsfjellet flydde det opp fugl både her og der. Samtidig hørtes det ut som om Ragnarock hadde brutt løs i skråningene nedenfor Hestefryser'n så jeg skjønte at mine jaktkamerater hadde gått på en større gjeng med fugler. På tur over myrene mot setra ligger det to mindre koller som jeg valgte å legge kursen opp på for å kanskje skyte en skogsfugl eller en bærplukker. Ettersom dette var siste dagen og det fortsatt var lyst fant jeg ingen unnskyldning for å returnere ennu. Jeg ladet derfor børsa med noe "short-range duespreder, type et halvt dusin" som jeg hadde fått av min far og kranglet meg gjennom kjærra opp mot toppen. Da jeg var på tur ned fra den siste toppen uten å ha sett en dritt hørte jeg en "flaff-flaff-flaff"- lyd bak meg som vekket min interesse. I et lite tre ca. 15 meter bak meg hadde det satt seg en orrhøne. Det var bare å heve børsa sakte og sikte. Og med 6'er type spreder i børsa kunne det nesten ikke la seg gjøre å bomme. Skuddet satt og høna datt rett i bakken. |
||||||
|
