Leirungsdalen
 |
||||||
|
Bildet viser Leirungsdalen slik den kan fortone seg
når man har flaks med været
|
||||||
|
|
||||||
|
Klokka var blitt 0800 og båten skulle gå 0925. Da jeg gløttet ut av teltåpningen viste Gjende seg fra sin flotteste side. Det var sol fra skyfrihimmel og vannet var blikk stille. Slike øyeblikk er man priveligert når man får oppleve. Etter alle de gangene Gjendebu bare har virket som et eneste stort dusjkabinett var det som jeg fikk takk for tålmodigheten og ble belønnet med en fortryllende morgenstund. Klokka 0920 sto vi ferdig oppakket på brygga og så båten komme tøffende mot oss.
|
||||||
|
|
||||||
|
Derfra kjørte vil et lite stykke opp på Valdresflya og parkerte bilen ved Flybekken. Her pakket vi om mens vi koste oss i sola |
||||||
|
|
||||||
| Vi la i vei over Valdresflya med godt humør og godt vær. Vår første prøvelse skulle vise seg å bli flybekken. Det var visst ikke laget noen bro her, men en meget hjelpsom (og noe slitsom) tysker forsøkte å vise oss et sted vi kunne gå tørrskodd over. Trodde vi.... Det eneste hun viste oss var et sted det var grunt nok til å vade over, så da var det ubønnhørlig av med støvlene. Vi gikk i et avslappet tempo og tok en rast ved inngangen til Leirungsdalen en time senere. | ||||||
|
|
||||||
| Vi tok det ganske med ro denne dagen og etter at vi hadde gått en time til var det ny pause i solsteiken. Terje har en vane for å ta bilder av seg selv og denne turen var visst intet unntak... | ||||||
|
|
||||||
Dette ble en langsom tur med masse pauser i sola. Vi tok pause nr.3 ved den gamle tyskerplassen hvor tyske alpejegere lå i trening under krigen. På dette stedet er det bygd halvmånedeformede steinhauger. Vi diskuterte litt om hvorfor de var bygget som de gjorde og kom frem til at det må ha vært for å beskytte mot snøfokk fra fjellet ovenfor, men alle andre teorier/sannheter mottas med takk. Når vi skulle dra herfra prøvde jeg å løfte opp sekken til Terje, men fikk nesten ikke rikket den av flekken. Terje hadde jo sittet en halv time før vi dro og lagt til side klær og hygieneartikler som han mente han ikke kom til å få bruk for. Men hva i alle dager var det da han bar på? Det gledelige svaret fikk jeg når vi hadde slått leir. Da dro nemlig denne luringen opp 12 halvlitere med pils! Ikke rart han hadde tung sekk. Terje er egentlig ganske sterk tror jeg... |
||||||
|
|
||||||
| Vi fortsatte videre oppover dalen i håp om å finne sted hvor det var mulig å vade over Leirungsåi, men det var usedvanlig mye vann i elva på denne tiden. Til slutt fant vi et sted langt oppe i dalen vi tok sjansen på å krysse. Terje sitt smil på bildet under står ikke i stil til grimasen han hadde like før bildet ble tatt. Dette vannet renner ut fra Leirungsbreen og det kjennes ut som det holder minusgrader. | ||||||
| Nedenfor har jeg tegnet inn ruta vi gikk. | ||||||
|
|
