Munken

 
Bildet viser et maleri av Leirungsdalen malt av Rowan Huntley. Bildet har det treffende navnet "High summer wind"

 
Kryssing av Leirungsåi Vannet ser innbydende ut

 
Dagen etter vår nestenbestigning av Vestre Leirungstind viste været seg atter fra sin beste side. Denne dagen kunne vi derfor ikke kaste bort så vi la forholdsvis tidlig av sted fra Basecamp. Planen var å klatre opp den østre eggen på Munken og videre derfra til Kalvåhøgdi. Vi krysset Leirungsåi like nedenfor teltplassen vår ved foten av Munken.

 
Vestre og Austre Leirungstind Oppover dalen mot Kvitskarstind

 
Opp til nederste delen av østeggen gikk det ganske greit. Mye vegetasjon første stigning, deretter opp noen bratte sva og til slutt litt klyving opp en steinrøys før vi sto nederst på en flott fjellhylle ved foten av østeggen på Munken. Her tok vi en liten rast og studerte eggen videre oppover.

 
Flott utsikt Solbrent i nakken, derfor caps bak frem :-)

 
Greit å lufte litt tåfis innimellom Oppover Leirungsdalen Tjørnholstind

 
Første 100 meterne oppover eggen gikk forholdsvis greit, men så ble det bratt. Fryktelig bratt. Vi kløyv frem og tilbake og til slutt fant jeg en noenlunde safe rute. Her smøg jeg meg som en katt opp en trang passasje og kunne konstatere at det ikke ble mindre bratt lenger opp. Terje var ikke like keen på å smyge seg opp kattepassasjen og fikk så smått skjelven da han merket at ikke alle festene var like gode.

 
Et lite stykke oppe på eggen Nedover Leirungsdalen Opp eggen vi befant oss på.

 
Oversiktsbilde Oversiktsbilde

 
Tjørnholstind igjen Austre Leirungstind Vestre Leirungstind

 

 
Jeg ble derfor stående på en small fjellhylle mens Terje begynte å søke etter en annen vei opp. Her oppe var det flott utsikt så jeg tok en del bilder. En enslig rype satt også oppi fjellet her. På et skuddhold man bare kan drømme om når jakta er i gang. Jeg sto en stund og ventet på Terje som febrilsk forsøkte å finne en annen rute oppover eggen.

 
En enslig rype Ned eggen Terje leter etter annen rute

 

Etter en stund hørte jeg noe roping et stykke ned i røysa under meg. Jeg kunne ikke se eller høre hva han sa, men skjønte på toneleiet at Terje hadde fått nok. Det var rett og slett ganske guffent oppi her. Jeg bad Terje bli stående hvor han var og fra tid til annen ropte jeg at han skulle kaste ut en snøball slik at jeg hadde kontroll på hvor han befant seg under meg. Ville jo nødig rive ned noen store steiner som falt ned i hodet på han. Det hadde ikke vært noe hyggelig.

Så på et vis klarte jeg å karre meg videre bortover eggen og fant en "trygg" rute ned til snøen der Terje ventet. Denne eggen var mye brattere enn vi var forberedt på og vi slo retur ned til fjellhylla igjen hvor vi nøt en øl og spiste litt mat i sola. Ikke så dumt det heller.

 
En kald en i sola Nydelig vær a gitt

 
Terje med Rasltetinden bak Meg med en øl Ned mot Valdresflya Rondane skimtes i det fjerne

 
Været var formidabelt og vi satt her omtrent 3 timer.

 
Mot Valdresflya Ned mot teltet i Leirungsdalen Sola skinner og jeg er så glad... Terje på tur nedover røysa

 
Dagen etter valgte vi en annen rute fra Tyskerplassen og opp til Rasletinden.

Gjesteboka