Røssjøen

 
Bildet viser Svarthamar seter. En seter som ikke ligger så veldig langt unna Røssjøen.
 

Etter en uke på Quart festivalen var det på tide å reparere sjelen litt og hva passer da bedre enn en tur på fjellet. Jeg dro sammen med Robert dagen etter vi hadde kommet hjem fra Kristiansand og tok inn på en fiskebu på Røssjøen. Røssjøen er en bortgjemt liten idyll som jeg ikke har vært siden jeg var liten tass. Det jeg husker best var middagsbordet med rømmegraut, flatbrød og et lass med spekemat i ekte norsk seter-stil. Det er noen nære slektninger som eier sætra og fiskebua er jeg priveligert nok til å benytte meg av så lenge ingen andre skal bruke den. Vi prøvde lykken i baktjennet som det heter. Et lite vann som ligger ca 50 meter vest for selve Røssjøen, og i dette vannet var det mye fisk! Været var nydelig og innen kvelden falt på var 3 ørreter dratt opp. Robert dro naturligvis den største som veide 450 gram. Senere ble den bare kalt "Gamle-Erik".

Til kvelds ble det en matbit, litt godteri og neimen ble det ikke en liten pils også.

 

I bua på Røssjøen En velfortjent pils

 
Tidlig dagen etter dro vi til Beitostølen hvor vi skulle møte Terje. Etter en frokost på Khalles kebab dro til Gjendesheim og tok båten inn til Gjendebu. Planen var som vanlig Store Knutsholstind...

 

Middagstid ved Gjendebu "Gamle-Erik" blir tilberedet

 
Ved Gjendebu ble det fisk til middag, noe Terje visste å sette pris på. Selv synes jeg det er morsommere å fiske fisken enn å spise den så jeg nøyde meg med brødskiver. Det ble en trivelig kveld ved Gjendeosen. Dagen etter la vi i vei mot Knutsholstinden omtrent 0900. Været var blitt dårligere og som vanlig åpnet himmelens sluser seg da vi kom opp i Svartdalen. Vi satt oss bak en stein og ventet på bedre vær som aldri kom. Mens vi satt der kom en dansk familie som hadde gått turen fra Torfinnsbu forbi. De stusset litt da det satt tre karer i grønne klær og tittet på skyene og omsider spurte de hvor vi skulle. Da vi pekte opp i tåkeheimen mot Knutsholstind så de rart på oss.

 

En skeptisk gutt i Svartdalen Knutsholstinden kom aldri til syne Også pøset det ned

 
Da regnet tiltok ytterligere ble vi enige om at spa, svømmebasseng og Svingen pub på Beito lokket litt mer enn Svartdalen så vi slo retur med et unisont håp om å rekke siste båten. Vi ble på Beito til dagen etter. Robert måtte dra hjem da han skulle på jobben dagen etter, mens jeg og Terje dro tilbake til Røssjøen.

 

Parkeringsplassen ved Røssjøen Tilbake i Baktjennet Terje er av den tålmodige typen fisker Jeg har litt mer problemer med å sitte stille

 
Dette ble en trivelig kveld og selv om regnet fosset ned utover kvelden satt vi lenge ute på hyttetrappa og pratet om vær og vind. Røssjøen er virkelig en perle som ligger ufremkommelig for de fleste, og spør du meg hvordan du kommer dit er sjansen liten for at du får svar.

 

Hytta på Røssjøen Ikke så stor, men tak over hodet Fra hytta mot Røssjøen Røssjøen med Djuptjennknatten i bakgrunnen

 
Den neste dagen gikk med til fiske, men de siste dagers regnvær hadde ført til masse-utklekking av en eller annen lokal flue som fisken synes smakte mye bedre enn mark og dupp så det ble ikke så mye som et skikkelig napp denne dagen. Vi dro hjem sent på kvelden og var i Oslo omtrent kl. 0100 på natta.

 

Gjesteboka